Tur til Kolsåstoppen med Elin og Thera 26. mars 2008

Våknet opp til nydelig vær, jeg har jo nå forsonet meg med at det er hvitt uteså det var ikke noe sjokk.  Elin spurte om vi skulle finne på  noe og vi ble enige om å gå en tur herifra.  Jeg var litt usikker på om hvordan føret var oppover, det VAR glatt, men vi klorte oss fast i kvist og kvast og kom oss opp etter en stund.  Elin var så flink å børstet vekk snø så vi kunne sette oss og drikke kaffe og spise sjokolade!  Men hvem er det som iler til det bare området?

Det er selvfølgelig hundene, her er det best å være tidlig ute, for her blir det nok servering. Kan ikke skjønne at det var Tilly som var først ute………………………  Thera var heller ikke vond å be……….

Vi fikk da satt oss og tatt en kopp kaffe og litt sjokolade.  Og tenkt det kom en mann med gordonsetter opp på vårt fjell!

Skal si det ble liv i leiren.  Vi sendte like godt han foran oss, sånn at vi kunne se hvor det var glatt!  Smarte er vi ……………..

Snøen ble kram og det ballet på seg for de små hvite.  Vi fant ut at vi gikk inn i slalombakken for der er det lettere for dem å gå.  Før vi kom så langt hadde det festet seg ganske så store klumber på Tilly, Izzy og Lotte.

Se Stakkars Tilly, det var forferdelig tungt for henne å gå før Elin plukket av litt snø.

Lotte hadde det ikke noe bedre stakkars, men når det meste av snøen var plukket bort så løp de avgårde igjen.

Til allt hell hadde jeg med meg en bærepose og den satt jeg meg på og akte nedover Kolsåsbakken, hui og det gikk!  Elin fikk litt dårligere fart for hun hadde jo bare en bæsjepose og sitte på.  Det er jammen lenge siden jeg har akt.

Her er vi på toppen av bakken, like før vi setter utfor!  Hundene ble jo helt gale når jeg forsvant nedover i en snøsky……………………

Her kommer Elin og Thera i full fart ned siste henget i bakken!  Nå er det tid for litt mer kaffe og en liten bit sjokolade!

Vi satte oss ned ved varmestua, og plutselig var Tilly borte…………………………………  Jeg blåste i fløyta og ropte, de andre kom -men kom Tilly?   Åh nei du………………………………  Elin begynte å lete etter henne, hun gikk bak varmestua og der, med hodet i en søppelsekk stod matvraket Tilly.  Jeg burde jo ha tenkt på den muligheten.  Så gikk vi hjemover, varblitt ganske såvåte av akingen vår.  Flott tur!